Jeg satt i pysjen da størsten kom ned med strikketøyet. "Mormor, skal vi strikke sammen?" , spurte han. Og jeg svarte at det var helt greit, men da måtte jeg dusje først, for jeg var så kald. Han ventet på meg i stuen.
Maskene satt skikkelig hardt på pinnen, og noen meter garn hadde begynt å krølle seg i en skikkelig tull. Jeg fikk løsnet og strikket et par rader. I mens pratet vi. Vi snakket om å være hyggelig mot hverandre, si koselige ting og være grei. Han er veldig flink til å gi komplimenter. Det kommer alltid noe hyggelig og godt ment fra ham. "Mormor, du er så flink til å lage mat!" "Så fin du er i dag, mormor". osv osv. I dag sa han: "Mormor! Du har så stor mage! Min er ikke så stor". Uten å le av ham, svarte jeg at den er stor fordi jeg har levd og spist god mat i fryktelig mange år. Jeg fikk beundrende blikk tilbake. Men så sa han: "Men du! I barnehagen min....da jeg var liten og gikk i barnehagen...jobbet hun Heidi, husker du henne? Og hun sa at man får stor mage hvis man spiser mye sjokolade." "Ja," sa jeg. "Det også er sant. Men litt sjokolade, av og til, det er bra. Fordi det er sunt å kose seg!"
HAN måtte opp for å rydde etter papirklippet han hadde drevet med før han kom ned. Jeg skulle gå ut med datteren min og minsten. Minsten har plutselig begynt å skravle masse....og han setter sammen ord. Så da mamman sa han måtte ha på seg andre sko (da han satt med størstens fotballsko og skulle tre den på foten), gikk han fornøyd bort og fant støvlene sine og sa "andre sko"!
Vi ruslet litt ute i hagen og på veien. Biler, fly og fugler er fremdeles ting som få minsten til å juble. Det er det som er så fantastisk med barn..... At det er så lite som skal til for at de blir glade og viser det! "Ææææærn", jubler han med et smil når en bil kjører. "Atta" (natta), roper han til biler som står parkert. Og han smiler. "Atta!!!", ropte han til leketraktoren da den veltet og ble liggende på siden....... Da var det også på tide med hans egen formiddagshvil.
Så kom størsten ut. Litt sår fordi både mamma'n og jeg hadde vært ute med minsten. HAN fikk jo bare ENTEN mamma eller meg. Ihvertfall var det slik i dag. Nå ble det meg, fordi lillebroren skulle sove. Og før i dag da vi strikket, var det bare meg....
Vi ruslet en tur for å prate. "Her må du ta bilder mormor!", sa han plutselig. "Det er hauger med løv!" Jeg fotograferte.
Vi nærmet oss huset vårt, og han ville gå til en venninne og leke. Jeg ba ham gå inn og spørre mamma'n og pappa'n sin.
Og så gikk han inn sin dør og jeg inn min dør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar