Litt nede i veien traff vi på to små hunder. HAN trakk seg tettere mot meg. "Mormor? Vet du hvorfor jeg ikke var redd de hundene, selv om de bjeffet veldig?" "Nei?", svarte jeg. "Jo fordi jeg husker Kasper. Han bjeffet men var ikke farlig. Det er bare måten de snakker på!", svarte HAN. "Helt riktig", sa jeg. "Men han bet meg bittelitt en gang i fingeren", sa HAN. "Hvis han bet, var det ikke hardt", sa jeg. "Han bare sa i fra at han ikke likte det hvis vi fulgte etter ham eller dro i pelsen." "Det er sant", sa HAN. "Men kan vi snakke om noe annet nå? For jeg bare savner Kasper så veldig at jeg vil gråte når jeg snakker om ham!"
Vi gikk over til temaet "BlimE-dansen". "Mormor! Du må se på nrk3 i dag. Da skal skolen min og alle de 145 barna i Norge danse! Da skal jeg si "heihei mormor og alle sammen som ser på"!!, sa HAN. "Hvis de skal filme at dere danser, får du nok ikke sagt noe....da er det jo dansen som gjelder", sa jeg. "Og så bor det mer enn 145 barn i Norge, men jeg vet ikke akkurat." "Jeg vet", sa HAN. "Det er 3 milliarder og noe....eller så var det 3544, og det er kjempemange!", sa HAN.
HAN kom frem til skolen, og vi gikk til garderoben for å sette inn sekken og skifte sko. Han ville sparke fotball til det ringte inn.
Jeg rulset hjem, og passet minsten en liten stund utpå dagen. HAN har lært seg å synge "Bjørnen sover": "na na na GAAALI...baje baje GAAALI". Vi sang 5 ganger. Så ville han synge om "Olle Bolle" . Og vi så på bilder av hunden Kasper. "Pakki", sa han og klappet bildet. "Vov-vov"!
Da jeg pekte på et barnebilde av meg selv og sa at der er mormor, så han på meg og rynket på nesen. Hva slags tull var det mormor, sa, da?
 | ||||||||
| Det eldste skolehuset på Langhus Skole inneholdt i sin tid et klasserom og et lite boareal for læreren- Etterhvert ble huset bygget ut til størrelsen det har i dag. Senere kom mange flere bygg til på skoleområdet. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar