Skattejakten (BARNEBARN)

Det regnet i morges. Hølja ned, og størsten ventet på at tiden ble inne til å reise til tante. Sånne regnværsdager går tiden ekstra sakte, så han banket på døren min og kom inn. Han stod bare og smilte. "Er det noe du lurer på?", spurte jeg. "Vil du lese, kanskje?". HAN bare smilte videre, men så sa han: "Det er en lapp til deg mormor! Du må finne en lapp".

Stukket inn i nøkkelhullet på døren stod en liten lapp sammenrullet:

"Har du lyst til å bli med på skattejakt?", spurte han. "Ja takk!", svarte jeg. Han hentet Sabeltannkisten sin oppe og satte seg ved bordet og skrev flere lapper. "Se på bildene dine, du, så du ikke ser hvor jeg gjemmer lappene!", sa han. "Og så kan jeg si varmt og kaldt akkurat sånn som "Tampen brenner" når du skal lete!".

Og sånn gikk det til at formiddagen ble en spennende skattejakt. Jeg fant resten av lappene, og på soverommet, der jeg har en skittentøyskurv, var skattekisten satt.

Vi tittet gjennom medaljer, pokal og blanke stener, "gullpenger" og alle andre verdifulle skatter som var lagt i kisten. Så fikk vi lest ut boken "Karsten og Petra hilser på kongen" (...og der var det russ! for en glede!) før vi ble bedt til lunsj i 2. etasje. Det smakte godt med mat, og enda litt tid gikk så det nærmet seg avreise.

 Han strålte og vinket fra bilen da de kjørte nettopp.