Disse herlige solskinnsdagene hvor man ikke behøver annet enn en T-skjorte og et tykt lag solkrem på kroppen. Slike dager oppdager man kanskje nye kroppsdeler som lenge har vært skjult av bodyer og hele dresser. Ihvertfall hvis man er nysgjerrig og bare 1,5 år gammel!
Så var det med minsten i dag. Mage! Han hadde mage!
Det var en omstendelig prosedyre som ble gjentatt gang på gang: Han stilte seg litt bredbent, bøyde i knærne, tittet ned på magen, lette etter kanten på t-skjorten, fant den og løftet opp t-skjorten og så og så. Deretter tok han en hånd og kilte seg selv. Bare for å forsikre seg om at det han så, stemte. T-skjorten ble så dratt ned igjen, han gikk et par skritt, og stilte seg deretter bredbent med knebøy for å titte på nytt.
Noen ganger satte han seg ned. Tittet ned, dro opp t-skjorten og kilte eller kløp seg selv på magen. Så tittet han bort på meg. Lurte nok på om mormora hadde mage også. Og DET hadde hun! Jubel. Latter! Forsiktig kiling før et hardt klyp (og han har krefter i nevene, det skal være sikkert!)
For en spennende sommer for en liten gutt!
Ikke bare minsten var innom i morges. Størsten kom innom før han gikk til barnehagen. Han er skolegutt til høsten, og på sommeravslutningen i går, hadde han fått diplom og en rose. Da han kom hjem hadde han skrevet et brev til de voksne i barnehagen. Med kulepenn. Helt alene, fortalte mamma'n. Dette var han ivrig på å vise meg.
Det lød omtrent slik:
"TIL VÅKSNE FRA xxxxx. TUSEN TAKK FOR DEN FINE ROSEN OG DIPLOMEN.!
*Sukk*...ikke rart man blir rørt, glad og lykkelig over livet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar