Han setter fysiske spor....og dype gledesspor i hjertene våre.
Han har et smil som kan smelte is, og en iver som smitter alle. Han inntar en slags danseposisjon når han er glad. Bøyer i knærne og luter kroppen litt fremover. Så husker han opp og ned med et megastort smil. Ingen tvil om at han er glad! Denne dansen tar han blant annet når han blir hentet i barnehagen. Når han ser mammaen eller pappaen komme.
Han hadde også "danset" da mammaen spurte om de skulle gå ned til meg. Han jubler ofte "mommo"!! når han ser meg. Og så løper han på kjøkkenet for å se om det er noe å spise der.Jeg er sikker på at han tror at det gror smoothier og tørket frukt på kjøkkenbenken min.
Han elsker å gå tur, og han og jeg rusler ofte rundt kvartalet. I dag fant han også frem uteskoene mine og plasserte de foran meg. "GÅ", sa han. "Nei", sa jeg. "Vi skal ikke gå i dag. Det regner ute, og du skal snart legge deg. Det er snart natta!"
Han oppfattet nok mest de siste ordene, for han gikk mot mitt soverom. Veldig opptatt av å få opp døren og gå inn. Jeg åpnet, og han jublet. Opp i sengen med en liten, åpen eske rosiner i hånden. Blid som en sol, la han seg ned for å kose på puten. Så pekte han på et barnebilde av meg "Hatt", sa han. Og ja, jeg hadde hatt på bildet. "Krem", var neste ord. Jeg har en flaske ettersolkrem på soverommet. Han fikk litt krem til å smøre seg. Halvparten havnet på lakenet. Rosiner ligger strødd.
Jeg skal plukke opp det verste før jeg legger meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar