Drømmer om skogen (FOTO /photos)

Til England og tilbake på en halvtime (BARNEBARN)

Fantasien setter ingen grenser. Den er et vidunderlig redskap for store og små hendelser. Som i dag....

Størsten, minsten, datteren min og jeg gikk til barnehagen. Et stort og inngjerdet lekeareale gir trygghet til fri lek og utfoldelse. Mens minsten satt på armen til mamma'n og så på de passerende bilene og bussene og toget, seilte størsten og jeg til England. I det fjerne hørte vi begeistrete rop" "Ærn-ærn, tuuuut, go' tuuur!".

"Land i sikte", hylte den forhenværende piraten, før han elegant hoppet i land fra flåten vår. Størsten dro på oppdagelsesferd, og på en plattform mellom to trær, lå slottet i England. Han besøkte "the Queen" mens jeg slang meg ned og fotograferte blomster og sopp. "Beautiful flowers in England", ble vi enige om.

"Hvor lenge skal du ligge der, mormor?", spurte HAN... og jeg skjønte at det var på tide å reise hjem igjen. Vi padlet med pinnene vi hadde funnet. "Her skal vi av og spise", sa HAN." Det er liksom vann der sånn, så du må ta et langt skritt for å komme opp på øya!" Jeg skrittet ut, og vi gikk oppover "øya" til vi traff på hytta på toppen. "Matpause", erklærte HAN , og etter litt romstrering  på kjøkkenet, satte vi oss og spiste. "Det er fint her! Jeg synes det likner Hovedøya", sa jeg. "Det er det", svarte han mens han tygget luft.

Så bar det ned til flåten igjen og de siste meterene hjem. Ekspedisjonen til England var vellykket, og et ospeblad-kart førte oss trygt i riktig retning.

Det var på tide å vende nesen hjemover, før vi skulle videre til konsert på Ski Storsenter. Det er alltid mange "snarveier" å ta ....denne gangen gikk turen om taubanen. Stor fart og boblende fryd.

På storsenteret var det ingen snarveier, og mens køen vokste, gikk vi og handlet det vi skulle ha. Vi kom innpå utenfor Glassmagasinet! Heldigvis slapp vi å stå der lenge, for dørene åpnet seg like etter, slik at folk strømmet ut på taket. Minsten var ikke overbevist om at det var verdt å sitte i vognen for å høre på Markus og Martinus, så han og jeg gikk på kafe og til heste-karusellen. Hver gang ytterdøren like ved gikk opp, hørte vi sangen. Mens minsten elsker den lille melodien som spilles på karusellen. Han klapper iherdig etter hver gang den lille "snutten" spilles.

Så er en dag fylt av barnebarnlykke over......

Må man være streng når man strikker? (BARNEBARN)

Størsten er først og fremst fotballgutt. Det har han vært helt siden FØR han sluttet å være Sabeltann og Langemann.

Fra lørdagens turnering. Første fotballkamp for 6-åringene.

 Men han er også glad i håndarbeide, og han har på kort tid produsert mange meter fingerhekling. Og vev. En mester i å veve jevnt og pent. Nå ønsket han å strikke. Jeg lovet å hjelpe ham, hvis jeg fant tykke pinner. Jeg fant noen i str 6 og tenkte at vi jo kunne prøve.

En annen vevemester: edderkoppen :)

Siden jeg ikke strikker selv lenger, har jeg gitt bort mesteparten av garnet jeg hadde liggende. Men jeg fant et nøste sjøgrønt ullgarn og la opp en bredde som kan bli løper eller skjerf. Alt ettersom hvor langt han vil strikke. Plutselig floket garnet seg veldig inni nøstet, og jeg sukket halvhøyt, pirket og dro, lirket og smatt nøstet gjennom en åpning i floken. Typisk!

"Mormor?", spurte størsten mens han så på meg litt skeptisk. "Må man være streng når man strikker?".

"Neida, gutten min", svarte jeg. Litt flau over å være så utålmodig at jeg så streng ut.... "Jeg ble bare irritert på en knute jeg måtte få løsnet". Og så fortsatte vi. "Inn under, hente tråden, vippe av, styr med fingrene"....og så klarte HAN det! Et par ganger gjorde han det HELT selv! Han ville ha med seg strikketøyet opp, og han hadde strikket sammen med mamma'n sin også. OG - han ville strikke mer i morgen!

Og jeg må lære meg å bli mer tålmodig. For streng har jeg ikke lyst til å være!

Ding-dong-hatt (BARNEBARN)

Minsten kommer ofte innom meg. Så også i morges. Han pekte opp på to bilder jeg har stående på et skap. "Hatt", sa han. "Ja", smilte jeg. "Mamma har hatt på seg"!

I motsetning til sin bror, er minsten et barn av få ord. Og egentlig skjønner jeg ham godt! Han har jo en storebror som skravler masse, og så lenge alle rundt forstår hva han mener, har han jo ikke behov for å prate så mye. Han pekte på fotografiene, strakte armene opp mot de og sa "mammah, mammah"! Det betyr rett og slett: "Jeg vil ha hjelp. Kan du ta ned bildene til meg? Jeg vil se mer på de!" Tonefallet og ansiktsuttrykket er helt annerledes enn når han sier "mamma".

Jeg tok ned bildene av datteren min og pappa'n min og satte de på salongbordet. Han så....og pekte på studenterluene. "Hatt! Knapp! Ding-dong!". (Dørklokker har fanget hans oppmerksomhet i det siste, og dørklokken hjemme sier "ding-dong".)Så tok han et skritt tilbake, tittet på bildene og smilte stort: "Ding-dong-hatt!"

Så mistet han interessen for bildene og krabbet opp i sofaen. "Toffa", sa han. "Ja", svarte jeg. "Skal du kose deg i sofaen?" Han la seg ned på putene med et smil.

Derfra så han fugleboken til broren. Den med bilder og fuglelyder. Han hentet boken. "Y-y-y-yyyyy" (kykeliky)sa han og pekte på nattergalen på omslaget. "PIPPIP"!

Så flakset vi litt med armene begge to og laget fuglelyder. Vinduet stod oppe, og jeg tenkte at naboene nok tror det har tørna litt for mormora borti svingen.

Og det har det kanskje. Det kalles barnebarnlykke!

Julenissen kommer ikke til Syria! (BARNEBARN)

Vi satt ute, størsten og jeg. Vi pratet om skoledagen, venner, Halloween og månedene.

"Jeg gleder meg til desember", sa jeg. "Jeg elsker julen".

"Jeg gleder meg ikke", sa HAN på litt over 6 år.  .... "For julenissen kommer ikke til Syria".

"Det kan du ha rett i", sa jeg. "Det er for farlig å reise dit! Det er jo et land folk flykter fra!".

"Da vil jeg lage noe til barna i Syria", sa HAN og løp inn etter papir. Saks hadde vi allerede ute etter å ha klippet ut legofigur i et blad.

"Et hjerte til barna i Syria", sa HAN. "Kan vi sende det, mormor?"

Markens grøde og skogens ro (FOTO)

Nesten hver dag går jeg tur. Jeg leste i Aftenposten en artikkel om at selv korte turer i naturen, forandrer hjernen. Påvirker hjernen positivt. Det er så sant! Hele kroppen  nyter godt av bevegelse i naturen. I tillegg får jeg med meg mange minner og noen bilder hjem.

Her kommer noen fotografier fra senere dagers turer:

 Jeg gleder meg til nye turer og nye opplevelser i skog og mark!