Må man være streng når man strikker? (BARNEBARN)

Størsten er først og fremst fotballgutt. Det har han vært helt siden FØR han sluttet å være Sabeltann og Langemann.

Fra lørdagens turnering. Første fotballkamp for 6-åringene.

 Men han er også glad i håndarbeide, og han har på kort tid produsert mange meter fingerhekling. Og vev. En mester i å veve jevnt og pent. Nå ønsket han å strikke. Jeg lovet å hjelpe ham, hvis jeg fant tykke pinner. Jeg fant noen i str 6 og tenkte at vi jo kunne prøve.

En annen vevemester: edderkoppen :)

Siden jeg ikke strikker selv lenger, har jeg gitt bort mesteparten av garnet jeg hadde liggende. Men jeg fant et nøste sjøgrønt ullgarn og la opp en bredde som kan bli løper eller skjerf. Alt ettersom hvor langt han vil strikke. Plutselig floket garnet seg veldig inni nøstet, og jeg sukket halvhøyt, pirket og dro, lirket og smatt nøstet gjennom en åpning i floken. Typisk!

"Mormor?", spurte størsten mens han så på meg litt skeptisk. "Må man være streng når man strikker?".

"Neida, gutten min", svarte jeg. Litt flau over å være så utålmodig at jeg så streng ut.... "Jeg ble bare irritert på en knute jeg måtte få løsnet". Og så fortsatte vi. "Inn under, hente tråden, vippe av, styr med fingrene"....og så klarte HAN det! Et par ganger gjorde han det HELT selv! Han ville ha med seg strikketøyet opp, og han hadde strikket sammen med mamma'n sin også. OG - han ville strikke mer i morgen!

Og jeg må lære meg å bli mer tålmodig. For streng har jeg ikke lyst til å være!