"Vet du hvem som laget landet vårt, mormor?" (BARNEBARN)

I dag gikk størsten og jeg en bitteliten tur i skogen. Sjekket ut julerosen før vi gikk. Den var blitt brun. Allikevel er det nesten magi (ifølge Størsten) at det vokser blomster på vinteren ute.

 Først gikk vi inn i Myggskogen. Der er det alltid litt fuktig, mystisk og et fantastisk hvitveissted... og mye mygg på sommeren. Derav navnet. Alle skogene rundt her har fått navn: Myggskogen, Kongeskogen, Elgskogen og Gammelskogen. I Myggskogen er det en gravhaug fra Jernalderen. Den ville HAN se. Vi har nemlig vært på Vikingeskipmuseet og sett de store skipene som ble lagt i graven med kongelige, så vi er temmelig nysgjerrige på hva som skjuler seg under gravhaugen her. Vi vet ikke, og vi har ikke lov til å grave der, men arkeonauter (=arkeologer) har lov. Uansett var det spennende å stå oppå et så gammelt sted!

Arkeologer har markert gravhaugen med pinner.  

https://snl.no/gravhaug.

 Ganske ærbødige med tanke på at her har det blitt gravlagt mennesker som har bodde her for veldig mange år siden, gikk vi videre mot skogen. Langs gården er det nemlig funnet skålgroper fra Steinalderen. Jeg vet bare ikke hvor! Store Steinalderbosettinger har det også vært mellom oss og Ski. Steder der det har blitt gravd til Follobanen. Og rett over jordene til gårdene på nedsiden av veien, gikk havet.
(http://www.nrk.no/ostlandssendingen/fant-11-000-ar-gamle-okser-og-piler-1.11383851).

"Mormor!?" "Ja", svarte jeg. "Vet du hvem som laget landet vårt?". Jeg tenkte så det knaket på gamle gamle kongerekker og skulle til å si Harald Hårfagre da HAN svarte selv: "Gud laget landet vårt , mormor! Først laget han en blå ball som han kastet ut. Det er jorden vår. Så laget han mennsker, dyr, land, hus, veier, stolper og ledninger". "Oj", sa jeg og tenkte i mitt stille sinn på hvor han kan ha lært dette? Men en positiv barnetro kan ikke skade, så jeg takket for lærdommen og vi gikk videre.

Langs gården står et tre med brukne grener. "Mormor, se!", ropte HAN og pekte på treet. Vi gikk helt inntil og tittet. De trærne som var felt med sag, hadde jevne snittflater, så dette var ikke skåret ned. "Enten så har treet vært råttent og vinden har brukket grenene", sa jeg. "Eller det kan være lynet som har slått ned i treet".

Vi  gikk videre og studerte hver stein nøye. "Kanskje det har grodd mose over skålgropene?", foreslo jeg etter vi hadde endevendt halve delen av skogen. Ingen skålgroper.

"Her vil jeg se", sa HAN og klatret opp på en steinhaug. Men ingen groper. "Du mormor? Kanskje dette var sånn hule de brukte som hus?", spurte HAN. "At det var litt større, men så har det rast litt og så bodde de under her vet du!".... "Ja, kanskje det", svarte jeg. "Hvem vet!"

"Mormor, du må ikke si sånt med lynet, for da blir jeg redd", sa HAN plutselig. Det var gått lang tid siden vi snakket om lynnedslag....og vi hadde vært innom både fugler og trær og rydding og skålgropeleting etter det. "Jeg tror jeg fryser og vil hjem", sa HAN.

Vi snudde hjemover, og jeg forsikret HAM om at lyn ikke er farlig om man er inne eller i en bil eller fly. Det eneste man skal passe på er å ikke stå under et tre hvis man er ute...... Og at det kommer på værmeldingen hvis det blir lyn.

Jeg tror ikke han stolte helt på meg, for han gikk raskere enn vanlig. Vi gikk over åkeren. "Mormor, husker du da vi gikk lang tur over åkeren og inn i skogen?", spurte HAN. "Ja", sa jeg. "Det er jo ikke lenge siden. Det var da det var frost på grenene." "Ja", svarte HAN."Det er jammen bra at jeg kan så mange snarveier hjem!".

Vi ruslet vott-i-vott den siste strekningen hjem.