Planleggingsdag (BARNEBARN)

Så var ikke juleferien riktig over enda. Det nye året startet med planleggingsdag i SFO, skole og barnehage. Når først Størsten og Minsten var såååå innstilte på å treffe venner og leke....må de vente enda en dag. Og bare for å ha sagt det. Verken mamma eller mormor kan erstatte kameratene når det gjelder lek. Da størsten og jeg gikk i butikken sammen, var det historier om hva HAN og kameraten skulle lage og gjøre som var samtaleemnet....både til og fra.

"Vi skal bygge en hytte", fortalte HAN da vi gikk over gangbroen. "En hytte med mange soverom, så både familien til Nils og familien min kan reise på hytta sammen på en gang." "Ja, vi kan jo drømme.....", sa jeg og bremset drømmene før de tok helt av. "Vi kan nok bygge en liten hytte av kvister i skogen, men hvis vi skal bygge ordentlig hytte....altså hus med rom og alt, da må vi ha mange penger." "Men jeg har kanskje tusen eller milliard, jeg, på sparebøssa", svarer HAN kjekt og fortsetter med byggeplaner. Denne gangen er det en båt som ikke er noen hemmelighet, for den har han fortalt om før. Isopor flyter, så da skal det bli enkelt å lage en båt som kan seile langt. Og racerbil. Eller sånn bil som barn kan bygge, da.......

Det blir aldri kjedelig med Størsten. Han har en fantasi og en kreativitet som ikke kan stanses. Han er masseforbruker av teip og papir, og hver dag er det noe nytt: "Mormor! Ser du hva dette er?"... "Æ, æh, ah,". Det er ikke akkurat godt norsk språk som kommer ut når jeg skal gjette. Min fantasi strekker ikke langt nok.

Vi var nesten hjemme da han ropte: "Mormor! Se der bor bestevennen min!. Han pekte over dalen. "Hvis han har det bra, er jeg glad. Hvis jeg har det bra, er han glad. Sånn er det å være bestevenner!", sier han ivrig,...han på 6.5 år. Jeg lurer innimellom på om det har flyttet en gammel mann inn i sjelen hans.

Så var det Minsten sin tur. Vi skulle ut å gå. "Jykkærn", sier han bestemt. Og han fikk sitte på sykkelen mens jeg dyttet. Forbi nabohusene videre og rundt en sving. Inn på en parkeringsplass for å få med oss noen flere biler. Og en minibuss....grønn. Fullstendig lykke. han ELSKER biler!  Og sykkelen. "Dattaaa"(=natta), sier han og peker på garasjene. Bilenes "seng". "Stiiiiliiii"....roper han til en rød bil. Jeg er fullstendig enig, selvfølgelig.....

 Minsten snakker om dagen. Som en foss! Fra å ha vært veldig ordknapp og brukt kroppspråket til å forklare det meste, skravler han nå dagen lang. I formiddag satt vi med barnebøker på rekke og rad. "Mommo! Lille lam! Jynge!" ...og jeg synger. Og han synger med på de siste ordene i verselinjene. Og "Fola, fola blakken"....og mens jeg synger at "kommer vesle gutten inn og klapper deg på nakken", da klapper han. Skikkelig applaus. HAN vet jo hva det er å klappe! :).

Mens Minsten skulle hvile, gikk Størsten og jeg på gården for at HAN skulle teste skiene. Vi fant en del av jordet som hadde mindre gress enn resten, og der kjørte han. "Jeg sklir", ropte HAN med fryd da det luggende gled nedover. "Ta bilde!". "Jeg har verken kamera eller telefon med meg", svarte jeg. "Så jeg får ikke tatt noe bilde!". "Men det går bra, mormor. Det er bedre å se meg på ordentlig enn å se på et bilde, vettu", sa HAN på 6,5 år.


Han har så rett, min lille, gamle, vise.