"Vet du hvem som laget landet vårt, mormor?" (BARNEBARN)

I dag gikk størsten og jeg en bitteliten tur i skogen. Sjekket ut julerosen før vi gikk. Den var blitt brun. Allikevel er det nesten magi (ifølge Størsten) at det vokser blomster på vinteren ute.

 Først gikk vi inn i Myggskogen. Der er det alltid litt fuktig, mystisk og et fantastisk hvitveissted... og mye mygg på sommeren. Derav navnet. Alle skogene rundt her har fått navn: Myggskogen, Kongeskogen, Elgskogen og Gammelskogen. I Myggskogen er det en gravhaug fra Jernalderen. Den ville HAN se. Vi har nemlig vært på Vikingeskipmuseet og sett de store skipene som ble lagt i graven med kongelige, så vi er temmelig nysgjerrige på hva som skjuler seg under gravhaugen her. Vi vet ikke, og vi har ikke lov til å grave der, men arkeonauter (=arkeologer) har lov. Uansett var det spennende å stå oppå et så gammelt sted!

Arkeologer har markert gravhaugen med pinner.  

https://snl.no/gravhaug.

 Ganske ærbødige med tanke på at her har det blitt gravlagt mennesker som har bodde her for veldig mange år siden, gikk vi videre mot skogen. Langs gården er det nemlig funnet skålgroper fra Steinalderen. Jeg vet bare ikke hvor! Store Steinalderbosettinger har det også vært mellom oss og Ski. Steder der det har blitt gravd til Follobanen. Og rett over jordene til gårdene på nedsiden av veien, gikk havet.
(http://www.nrk.no/ostlandssendingen/fant-11-000-ar-gamle-okser-og-piler-1.11383851).

"Mormor!?" "Ja", svarte jeg. "Vet du hvem som laget landet vårt?". Jeg tenkte så det knaket på gamle gamle kongerekker og skulle til å si Harald Hårfagre da HAN svarte selv: "Gud laget landet vårt , mormor! Først laget han en blå ball som han kastet ut. Det er jorden vår. Så laget han mennsker, dyr, land, hus, veier, stolper og ledninger". "Oj", sa jeg og tenkte i mitt stille sinn på hvor han kan ha lært dette? Men en positiv barnetro kan ikke skade, så jeg takket for lærdommen og vi gikk videre.

Langs gården står et tre med brukne grener. "Mormor, se!", ropte HAN og pekte på treet. Vi gikk helt inntil og tittet. De trærne som var felt med sag, hadde jevne snittflater, så dette var ikke skåret ned. "Enten så har treet vært råttent og vinden har brukket grenene", sa jeg. "Eller det kan være lynet som har slått ned i treet".

Vi  gikk videre og studerte hver stein nøye. "Kanskje det har grodd mose over skålgropene?", foreslo jeg etter vi hadde endevendt halve delen av skogen. Ingen skålgroper.

"Her vil jeg se", sa HAN og klatret opp på en steinhaug. Men ingen groper. "Du mormor? Kanskje dette var sånn hule de brukte som hus?", spurte HAN. "At det var litt større, men så har det rast litt og så bodde de under her vet du!".... "Ja, kanskje det", svarte jeg. "Hvem vet!"

"Mormor, du må ikke si sånt med lynet, for da blir jeg redd", sa HAN plutselig. Det var gått lang tid siden vi snakket om lynnedslag....og vi hadde vært innom både fugler og trær og rydding og skålgropeleting etter det. "Jeg tror jeg fryser og vil hjem", sa HAN.

Vi snudde hjemover, og jeg forsikret HAM om at lyn ikke er farlig om man er inne eller i en bil eller fly. Det eneste man skal passe på er å ikke stå under et tre hvis man er ute...... Og at det kommer på værmeldingen hvis det blir lyn.

Jeg tror ikke han stolte helt på meg, for han gikk raskere enn vanlig. Vi gikk over åkeren. "Mormor, husker du da vi gikk lang tur over åkeren og inn i skogen?", spurte HAN. "Ja", sa jeg. "Det er jo ikke lenge siden. Det var da det var frost på grenene." "Ja", svarte HAN."Det er jammen bra at jeg kan så mange snarveier hjem!".

Vi ruslet vott-i-vott den siste strekningen hjem.

Strikkekveld med størsten (BARNEBARN)

I dag kom den første snøen. Et tyng lag med vakker, hvit snø hadde lagt seg på alle overflater. Min verden ble plutselig lys og vakker, tross gråværet.

Gråværsdager gir koselige strikkekvelder. HAN på 6 og jeg, samarbeider om et skjerf. HAN har absolutt strikket mest, men ønsket hjelp til å skifte farge og felle av i dag. Mens vi strikket, skravlet vi om alt... og ingenting.

"Mormor! Vi kan åpne restaurant her! DET hadde vært gøy det", sa HAN....
I går laget vi Chicken Fajitas sammen, og det var HAN som skar opp all kyllingen og alle grønnsakene. Og så rørte han i stekepannen så ikke kyllingen sved seg. "Ja, det hadde vært gøy", sa jeg med et smil mens jeg så for meg tett i tett med småbord på stuegulvet.

"Vet du, jeg skal reise til Tyskland med båt på søndag, jeg, og da skal jeg spise på restaurant!", fortsatte jeg.. "Skal du?", spurte HAN. "Da kan jeg seile etter deg , for kameraten min og jeg skal lage et ekte piratskip!". "Men dere kan ikke bruke lekebåter på ekte vann. Da kan dere drukne og dø", sa jeg ....og så for meg disse to kreative guttene teste ut skipet sitt på tjernet. *SKREKK OG GRU*. "Kan vi??", spurte HAN. "Men vi skal bruke mye isopor og det flyter!"

Jeg brukte alle voksnes skremmeord: "Krampe!"... "Dere kan få krampe hvis dere tester en båt dere har laget på ekte vann, og da hjelper det ikke om dere kan svømme! Vannet er iskaldt om dagen! Men dere kan ha båten på bakken og leke at dere seiler langt av sted! Da får dere en fin fantasireise!"

"Å ja", sa HAN. Litt skuffet og slett ikke overbevist om at en fantasitur var like bra som en ekte....

"Jeg har fått en krokodillebok i dag", sa HAN mens han snurret skjerfet på seg for å prøve. "Så spennende", sa jeg. "Er det en lesebok eller en oppgavebok?". Han svarte ikke. HAN og skjerfet var på vei opp trappen. Han var spent på å vise mamma'n sin resultatet.

"Natta! Glad i deg!", ropte jeg etter HAM der han forsvant rundt svingen i trappen.

På skolevei (BARNEBARN)

Jeg fulgte størsten til skolen i dag. Det er alltid hyggelig å rusle sammen og skravle. Det er ikke mange minuttene å gå, men du verden så mye vi får snakket om på kort tid.

Litt nede i veien traff vi på to små hunder. HAN trakk seg tettere mot meg. "Mormor? Vet du hvorfor jeg ikke var redd de hundene, selv om de bjeffet veldig?" "Nei?", svarte jeg. "Jo fordi jeg husker Kasper. Han bjeffet men var ikke farlig. Det er bare måten de snakker på!", svarte HAN. "Helt riktig", sa jeg. "Men han bet meg bittelitt en gang i fingeren", sa HAN. "Hvis han bet, var det ikke hardt", sa jeg. "Han bare sa i fra at han ikke likte det hvis vi fulgte etter ham eller dro i pelsen." "Det er sant", sa HAN. "Men kan vi snakke om noe annet nå? For jeg bare savner Kasper så veldig at jeg vil gråte når jeg snakker om ham!"

Vi gikk over til temaet "BlimE-dansen". "Mormor! Du må se på nrk3 i dag. Da skal skolen min og alle de 145 barna i Norge danse! Da skal jeg si "heihei mormor og alle sammen som ser på"!!, sa HAN. "Hvis de skal filme at dere danser, får du nok ikke sagt noe....da er det jo dansen som gjelder", sa jeg. "Og så bor det mer enn 145 barn i Norge, men jeg vet ikke akkurat." "Jeg vet", sa HAN. "Det er 3 milliarder og noe....eller så var det 3544, og det er kjempemange!", sa HAN.

HAN kom frem til skolen, og vi gikk til garderoben for å sette inn sekken og skifte sko. Han ville sparke fotball til det ringte inn.

Jeg rulset hjem, og passet minsten en liten stund utpå dagen. HAN har lært seg å synge "Bjørnen sover": "na na na GAAALI...baje baje GAAALI". Vi sang 5 ganger. Så ville han synge om "Olle Bolle" . Og vi så på bilder av hunden Kasper. "Pakki", sa han og klappet bildet. "Vov-vov"!

Da jeg pekte på et barnebilde av meg selv og sa at der er mormor, så han på meg og rynket på nesen. Hva slags tull var det mormor, sa, da?

Det eldste skolehuset på Langhus Skole inneholdt i sin tid et klasserom og et lite boareal for læreren- Etterhvert ble huset bygget ut til størrelsen det har i dag. Senere kom mange flere bygg til på skoleområdet.

November-tur med størsten (FOTO)

Det er 7. november, og min verden er fremdeles som en dårlig sommerdag. Høstjakken må kneppes opp for å overleve på tur! HAN vrengte av seg fleecejakken etter hvert.

I dag gikk jeg fra Langhus til Ski sammen med barnebarnet på 6 år. Det som forundret meg var at han ikke EN gang på turen klaget over at han var sliten, eller at det var kjedelig, eller at han maste. Sånn var ikke jeg som 6-åring. Jeg husker med gru disse søndagsturene i Nordmarka med pappa i front. Han gikk fort, og han hadde lange bein. Jeg småløp. ....

I dag gikk vi og pratet sammen. Om alt og ingenting. Bare se bildene! :)

Vi hadde ikke gått mange skrittene før HAN sa: "Jeg er ikke akkurat så veldig interessert i natur og sånt, da mormor. Men jeg kan jo ta en pause når du fotograferer!"

"Mormor! Ser her 'a! Hele skogen har ramla ned i sølevannet!" "Det kalles refleksjoner det," sa jeg. "Det var kult hvertfall", sa HAN.

"Mormor, pass deg! I barnehagen sa de at ekorn hadde farlige sykdommer! "....sa HAN mens ekornet forsvarnt oppover og bortover. Laaangt bortover...hoppet fantastisk! Ny verdensrekord, mente vi. !!

"Dette driver vi med på gymmen mormor, så bare følg meg! Vi hopper fra side til side!"

"Mormor! Se! Se DEN maurtua! Den er diiiiger! De har jobbet veldig hardt, altså", sa HAN. "Bra jobba!", sier jeg henvendt mot tua. "Miuiuiiiii", sier HAN og forklarer: "Jeg snakker maurspråk, skjønner du!"

Selvfølgelig hadde vi med litt "niste" på veien. En bitteliten "Snickers" som ble spist veldig tidlig.....og en godteri som var igjen fra Halloween. "Den er god men ikke så veldig god. Den smaker liksom litt sånn vondt i magen" (=kvalm).

Et stykke på vei kommer vi ut til åpne jorder....og Eikjolveien i det fjerne.Gråværet senket seg og strømkabler går i trekk over jordene. "Her var det litt kjedelig, mormor!"

"Jeg skal ikke tråkke i vannet, asså, men det er jo MYE vann her vi går, da , mormor!"

"Den er svart! Garantert! Det er ikke brunsnegl!"

Dråper

"Johooo", hylte jeg. "Blå himmel!!!" "Hvorfor skriker du for det da?", spurte HAN. "Fordi jeg synes grå himmel er kjedelig og jeg blir glad når jeg ser litt blå himmel," svarte jeg. "Å ja.......Jeg tenker egentlig ikke på det, jeg mormor", sa HAN.

"MORMOR! Se den fossen, 'a!", sa HAN. "Og vet du hvorfor vi har sånt høyt gjerde? Jo det er fordi det er veldig farlig å falle uti!..."   "Den heter Roåsbekken, tror jeg", sa jeg....og ødela sikkert alle forestillinger om megafoss og fare.

"Se kirken!!!!", sa HAN. "Jeg vet", sa jeg. "Det er kirken der broren din ble døpt!"

"Ski skole". "Mormor vet du at jeg har lært om rombe på skolen? Og at det er mange former i naturen ....det bladet der er en oval. Jeg må ta med den rombe-steinen min på skolen".

"Du som liker farger, mormor! Se hva jeg fant 'a!!"

"Kilden".....med en veldig nysgjerrig 6-åring

Ski rådhus med refleksjoner i vannet. HAN ser fascinert på lyset og bladene.......

 Og så ble vi hentet. Etter vi hadde handlet lørdagsgodt og "pil og bue". Vi skulle egentlig bare ha piler, for buen er intakt. Men det fikk man ikke kjøpt på "Toys 'r us". Så vi måtte kjøpe en ny bue sammen med de 3 pilene.

"Det er ikke så veldig god kvalitet på buen, mormor", sa HAN etter å ha testet en stund.

Det er skitne penger i pengespill (BARNEBARN)

HAN på 6 og jeg satt og strikket og pratet sammen. Jeg så på nyhetene på tv2, og deretter startet "Nabolaget".

Litt av nabolaget vårt.

"Mormor, har vi nabolag her?", spurte HAN. Og jeg bekreftet at vi har det og forklarte. "Men akkurat dette programmet handler om et spill",  sa jeg. "Man satser penger, og så kan man vinne ....eller ikke vinne", sa jeg. "Akkurat som med skrapelodd. Og det er bare de som har betalt, som kan vinne penger her."

"Det er skitne penger i pengespill", sa HAN. "Hva er det du sier?", spurte jeg. "Hvem har sagt det?". "Det har Gud sagt", svarte HAN.

Jeg tror jeg ble sittende med munnen åpen....og hjernecellene arbeidet svært hardt og fort. Men jeg klarte ikke å fatte og begripe hvor HAN hadde fått det fra.

"Er det noen du kjenner som har fortalt det?", sa jeg. "Du skjønner jeg har aldri hørt om det, jeg." "Men du vet hvem Gud er?", spurte HAN. Jeg bekreftet at det visste jeg, men gjentok at jeg ikke visste at han hadde sagt det.

"Du skjønner ....i "Jul i Svingen" (etter å ha googlet litt, ser jeg at må det være "The Julekalender"), der er det en som heter Olaf, og han sa det, skjønner du." "Ok", svarte jeg (og trakk et lettelsens sukk at det ikke var noen i hans omgangskrets som snakket slik).

"Mormor!? Er det sant at pengene blir skitne?", spurte HAN så mens han konsentrerte seg med å hente tråden bak strikkepinnen og vippe av enda en maske. "Njaaa, neeei....altså....pengene blir ikke skitne, sånn møkkete! Men det er de som mener at det ikke er bra å bruke penger på spill, skrapelodd og sånt. "(Herlighet så vanskelig å forklare sånne ting!).

Og så dro jeg frem eksempel med sjokolade. At det ikke er farlig med en godbit en gang i mellom, men hvis man spiste mye sjokolade hver dag .....da var det ikke bra for kroppen. Og at et skrapelodd i ny og ne var bare moro....men hvis man brukte alle pengene sine på spill, kanskje ikke hadde mat nok fordi man hadde spilt bort pengene, da var det farlig. Og det er det noen mennesker mener med at pengene er skitne.

Strikkingen for i dag var over, og HAN skulle opp og se "Norske Talenter" og kose seg med sjokolade.

Jeg satt igjen nede og følte meg lettere forvirret. Forklaringen min var mindre god, men det viktigste er at han slo seg til ro med svaret.

Puhhhhh.

Dessert (BARNEBARN)

Tenk så heldig jeg er! Størsten var litt alene oppe mens jeg spiste middagen min nede. Og gjett hva han gjorde!?
Han skar opp masse frukt til meg. Og med vamlig bestikk. Ikke veldig skarp kniv. Og da jeg var ferdig med maten min, stod han i døren med en glasskål full av eple, appelsin og klementin. Alt var dryppet med sitron. <3

Jeg har smakt litt....og det var nydelig.

Nå skal han og jeg spise sammen.

En og en av gangen (BARNEBARN)

Jeg elsker sånne lørdager hvor gråvær ute gjør at man våkner sent.Sånne dager der ingen planer er lagt, annet enn litt rydding samt redigering av høstbilder. Sånne dager hvor man har god tid. I dag var en slik dag.

Jeg satt i pysjen da størsten kom ned med strikketøyet. "Mormor, skal vi strikke sammen?" , spurte han. Og jeg svarte at det var helt greit, men da måtte jeg dusje først, for jeg var så kald. Han ventet på meg i stuen.

Maskene satt skikkelig hardt på pinnen, og noen meter garn hadde begynt å krølle seg i en skikkelig tull. Jeg fikk løsnet og strikket et par rader. I mens pratet vi. Vi snakket om å være hyggelig mot hverandre, si koselige ting og være grei. Han er veldig flink til å gi komplimenter. Det kommer alltid noe hyggelig og godt ment fra ham. "Mormor, du er så flink til å lage mat!" "Så fin du er i dag, mormor". osv osv. I dag sa han: "Mormor! Du har så stor mage! Min er ikke så stor". Uten å le av ham, svarte jeg at den er stor fordi jeg har levd og spist god mat i fryktelig mange år. Jeg fikk beundrende blikk tilbake. Men så sa han: "Men du! I barnehagen min....da jeg var liten og gikk i barnehagen...jobbet hun Heidi, husker du henne? Og hun sa at man får stor mage hvis man spiser mye sjokolade." "Ja," sa jeg. "Det også er sant. Men litt sjokolade, av og til, det er bra. Fordi det er sunt å kose seg!"

HAN måtte opp for å rydde etter papirklippet han hadde drevet med før han kom ned. Jeg skulle gå ut med datteren min og minsten. Minsten har plutselig begynt å skravle masse....og han setter sammen ord. Så da mamman sa han måtte ha på seg andre sko (da han satt med størstens fotballsko og skulle tre den på foten), gikk han fornøyd bort og fant støvlene sine og sa "andre sko"!

Vi ruslet litt ute i hagen og på veien. Biler, fly og fugler er fremdeles ting som få minsten til å juble. Det er det som er så fantastisk med barn..... At det er så lite som skal til for at de blir glade og viser det! "Ææææærn", jubler han med et smil når en bil kjører. "Atta" (natta), roper han til biler som står parkert. Og han smiler. "Atta!!!", ropte han til leketraktoren da den veltet og ble liggende på siden....... Da var det også på tide med hans egen formiddagshvil.

Så kom størsten ut. Litt sår fordi både mamma'n og jeg hadde vært ute med minsten. HAN fikk jo bare ENTEN mamma eller meg. Ihvertfall var det slik i dag. Nå ble det meg, fordi lillebroren skulle sove. Og før i dag da vi strikket, var det bare meg....

Vi ruslet en tur for å prate. "Her må du ta bilder mormor!", sa han plutselig. "Det er hauger med løv!" Jeg fotograferte.

Vi nærmet oss huset vårt, og han ville gå til en venninne og leke. Jeg ba ham gå inn og spørre mamma'n og pappa'n sin.

 Og så gikk han inn sin dør og jeg inn min dør.

Søndagsbilder (photos) (FOTO)

Høstferiens siste dag var magisk. Det var sommer i solen og høst i skyggen. Høstluften var klar og god å puste inn, og matteveverne hadde jobbet hardt. Skogbunnen var mange steder dekket av spindelvevet de hadde spunnet. Siden morgenen startet med tåke, holdt duggdråpene stand til solen fikk skikkelig tak.

Jeg elsker sånne gode dager og gjemmer dem både i hjerne og hjerte til grå og tunge dager. Da er minnene godt å ta frem!