 |
| "Utdrag av en drøm" |
Da jeg la meg, tok det ikke langt tid før jeg var i drømmeland. Ført måtte jeg løfte HAM litt mot midten av sengen, for han hadde lagt seg på min plass med armene sprikende ut som en Y. Og det fortsatte han med utover natten. Jeg ble presset mer og mer ut av sengen, og lå tilslutt på en smal stripe på kanten. Armer kom slengende over ansiktet mitt....og beina hans søkte stadig mine bein.
Det er så artig, for det minner meg om datteren min da hun var barn. Jeg hadde ikke nubbesjans' til å sove i samme seng som henne. Som et helikopter sirklet hun rundt i sengen, og det var alltid en kroppsdel som ble slengt oppå meg. Jeg husker jeg fulgte henne tilbake til hennes seng. Gang på gang. En natt var jeg på vei tilbake med henne for 20. gangen eller mer. Da sa jeg :"Nå må du sove, for jeg blir iskald på føttene av å følge deg tilbake hele tiden". "Du må bruke sokker på natten, mamma, som jeg gjør!", sa hun da. Løsningsorientert var hun fra hun ble født.
Vel. Utpå morgenkvisten i dag hadde jeg endelig sovnet litt. HAN sa så....veldig forsiktig: "Mormor?! Tror du at du kan stoppe å snorke, for jeg blir litt redd!". Jeg beklaget, sa at det var fint at han hadde sagt fra, tok nesespray i den tette nesen og la meg ned igjen. Sovnet.
"Mormor!? Det er ikke for å vekke deg, men er du sulten?", hørte jeg langt der bak et sted. Jeg mumlet nei og ville sove mer. Mye mer. "Vet du ...jeg er faktisk ganske sulten", sa HAN. Jeg strakte meg etter telefonen for å sjekke klokka. Var den 6? Eller 7? "8.30" viste displayet...og jeg spratt opp av sengen og sa at jeg skulle forte meg å lage frokost.
"Mormor?! Når du snorker høres det ut som om noen kommer over gulvet mot sengen", sa HAN i det vi gikk ut av soverommet. Han pekte og forklarte. "Men ellers var jeg ikke redd, altså, og det var veldig koselig å sove sammen med deg!"
Vi spiste rundstykker med makrell-i-tomat og så på barnetv mens vi spiste. Så gikk han opp, og jeg hørte stemmen hans: "Go'morgen, mamma!".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar