I dag tidlig våknet jeg av at det smalt i veggen min. Jeg hoppet høyt i sengen. Tittet på klokken. 8.10. Nå er ikke det så veldig tidlig, men for B-mennesker som meg er lørdagen sovedag. Kanskje sove helt til 9! Men nå lå jeg altså 5 cm over madrassen i en slags "stivnet av skrekk tilstand". Det var like godt å stå opp.....
Jeg hadde ikke fått gnidd søvnen ut av øynene før han kom, størsten, og lurte på om vi kunne lese eller lage noe sammen. Jeg liker ikke å si nei, men må allikevel sette grenser innimellom. I dag er det mye som skal gjøres. Kofferten står fremdeles full av tøy etter ukens utflukt, og gulvene trenger en omgang med skurekluten. Så jeg sa at før vi kunne være sammen, måtte jeg dusje, spise og gjøre nødvendig husarbeide. Huff, det knyter seg inni meg når jeg ser det skuffede ansiktet, men slik er jo livet.....
| Fra Hunderfossen tidligere i uken da både størsten, minsten og mormor sparket ball. |
| Et bilde tatt ut gjennom kjøkkenvinduet mitt.... |
| En varm aprildag på fotballtrening med mormor. |
Nå skal jeg så fort jeg kan bli ferdig med alt jeg MÅ gjøre. Så blir det kanskje tid til litt barnebarnkos hvis de fortsatt er hjemme senere i dag.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar