søndag 10. mai 2015

Skogtur med størsten

I dag, da morgenbygen var over, og jeg hadde fått plantet et par planter og luket litt, gikk vi en tur i skogen, størsten og jeg.

"Mormor, jeg har en ide!", ropte han ivrig."Til bursdagen min, vet du, så kan det komme en fotballspiller! En norgesmester! Akkurat som at Pelle Pirat kom da jeg hadde piratbursdag! Og så kan han norgesmesteren lære oss triks og sånt på fotballbursdagen min!" Jeg tenkte lynkjapt hva jeg skulle si for ikke å såre. Pelle Pirat var jo en utkledd venn av familien (selv om nok størsten ikke har avslørt det enda), så jeg sa noe som at "en norgesmester i fotball kan nok være vanskelig å få tak i til fødselsdagen din. Du vet sånne norgesmestere reiser rundt i Italia, Spania og England og mange andre land og spiller kamper..:" (og så tenkte jeg at noen ganger har jeg litt sanne hvite løgner på lager!)

"Mormor? Tror du de slåss?" spurte han da vi betraktet to tordivler. "Nei, jeg tror de skal kysse hverandre", svarte jeg. Kjærlighet er tross alt bedre enn krig og slåsskamper!






Vi gikk mot stedet der elgen ble observert for noen dager siden. Tenk om vi kunne fått se en elg, eller en hoggorm! Eller en frosk fra dammen! Men det var ikke annet enn småkryp vi fant. Flere humler surret i blåbærlyngen. "Her er det en! Kom å ta bilde!", ropte han.







Det er veldig koselig å gå på tur med størsten. Han forteller historier fra barnehagen, han snakket om Alexandra...og at han savnet henne. "Men deg, mormor, savner jeg ikke, for du bor jo i samme huset som meg!" Det er sant. "Men mormor jeg savnet deg da du dro til Spania! Hvorfor fikk ikke jeg være med deg ?". Jeg forklarte at den turen jo bare var damer på tur.....og vi gjorde sånne dameting som ville vært veldig kjedelig for barn. Forklaringen ble akseptert.

Litt videre i skogen kom vi til dammen. Ingen frosk å se. Men stien dit ble vår hemmelige sti. "Eller mormor............ mamma og pappa og broren min må også få vite om denne stien, da. Så det er familiens hemmelighet!", sa han. Inkluderende er han ihvertfall <3.







Vi satte opp farten på hjemveien, for vi fikk vite at "tante" var på besøk. Og jammen rakk vi å hilse på før hun måtte kjøre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar