På Vikingetokt med størsten

Dagen i dag har vært herlig! Størsten og jeg var på utflukt til Oslo. Vikingeskipene stod på programmet. HAN og jeg har lest om Karsten og Petra som er på besøk i Oslo. Og Vikingeskipene var noe av det de besøkte.

"Mormor? Brukte dere vikingeskip da du var barn?", var det første han spurte om da vi gikk inn i museet. Jeg forsøkte forklare hvor inmari gammelt et vikingeskip er, og at det faktisk fantes motorbåter da jeg var barn. Ikke lett å forstå!

Kan jeg ta på det skiltet som sier at vi ikke skal ta på?

Se mormor! Her kokte de suppe!

Gokstadskipet....det største av de 3.

Lunsj (toast og brus) utenfor museet

Etter at de tre skipene var betraktet, både ovenfra og nedenfra, gikk vi innom museumsbutikken. Hjelm, sverd og faktabok. Det var litt tidlig å ta bussen hjem, så vi dro til Norsk Folkemuseum. Det var koselig å spasere mellom de gamle bygningene i solskinnet. Jeg og vikingen min. Han løp inn i alle hus som var åpne....og jeg etter. Et av de første stedene skallet jeg skikkelig. Døråpningene i gamle dager var jo mye lavere enn i dag. Det gjorde ordentlig vondt et øyeblikk. Jeg satte meg ned. "Ta noen bilder , du, mormor! Så kjenner du ikke hvor vondt det gjør", sa størsten. "Se hvor mange fine blomster det er her!".

Et av tunene vi kom til, hadde en guide i bunad. Han var imidlertid på vei til pause da vi kom. "Du, er du helt ekte?", spurte størsten. Vi hadde snakket om ekte og kopi. At skipene og møblene som var ekte gammelt, ikke kunne tas på eller brukes, fordi det var så gammelt at det kunne gå i stykker. Mens hjelmen og sverdet vi kjøpte var kopier. Laget nytt etter gammelt mønster. "Jeg er helt ekte", svarte mannen i bunad, og størsten så nok for seg en mange hundre år gammel mann.

Melkerampe og gårdsbruk fra 1959.

"Mormor?! Husk å bøye hodet så du ikke skaller igjen", sa vikingen min.

Detalj av tak.

Bensinstasjonen og boblen. "STANDARD", leste han som kan lese.

Drikkefontenen måtte testes, og det funket! Men han fikk vann i nesen også.

En is hver etter å ha stått i lang kø på kafeen.

Vi sjekket ut bildeutstillingen med motiver fra Norge, før vi gikk ut og til bussen.

Bussen hjem var full, og det var godt å komme seg over på toget. Der tok vi frem brusen og sjokoladen og faktaboken om vikinger. Og så leste vi om Eirik Blodøks som drepte alle brødrene sine mens vi koste oss med"Smil".  "Levde du da han var konge?", spurte HAN. Jeg svarte avkreftende og forklarte at dette var mange, mange hundre år siden. "Men er du hundre år?", spurte han. "Nei, ikke så gammel, men jeg har tenkt å bli så gammel", svarte jeg. Men det er mange år til, og da vil du være voksen mann. "Hvor var jeg da du var barn?", spurte han så. "Var jeg baby?"

"Jeg vet hva skilt er!", sa HAN plutselig. "Det er at man ikke har det hyggelig sammen og flytter til hvert sitt hus". "Det er sant ," svarte jeg. "Mormor, var du skilt fra mamma da dere bodde i hvert deres hus?". Jeg forklarte at mamma'n jo er mitt barn, og at barna flytter for seg selv og får nye familier når de blir voksne. "Jeg er også barnet ditt, mormor, og jeg vil ALDRI bli skilt fra deg", sa HAN på snart 6. Og så var vi nesten hjemme.