3.mai 2015 gikk jeg en herlig tur inn i gammelskogen, hvor lyset såvidt treffer bakken enkelte steder. Jeg elsker å gå her hvor mosen og mørket regjerer. Hvor hvitveisen blir lang og skjør, og den grønne mosen dekker skogbunnen som et fløyelsgrønt teppe. Hvor elgen stadig rusler gjennom og legger fra seg sitt fornødne, før den rusler videre til solen og lyset.
På en åpning i skogen, der hvitveisen stod så vakkert, og jeg hadde tenkt å plukke, traff jeg på hoggormen. Jeg lot hvitveisene stå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar