Fredagsgleder

I dag har jeg hatt gleden av å ta med minsten på skogtur. Ikke noe stort prosjekt, da skogen er nærmeste nabo til veien vår. Det er fantastisk å ha denne nærheten til  naturen, spesielt de dagene der mormorkroppen ikke er på topp.

Det er deilig for små bein å kunne løpe trygt på skogsveien, finne kongler og steiner for å kaste, og lytte til fuglesangen. Ingen tvil om at han hører den, for han peker opp i trærne og lager en slags Ia-ia-ia lyd.

Steinkasting er jo ikke noe man vil oppfordre barna til, men når man er 15 måneder og tror man har kommet til et paradis med baller, da ser man gjennom fingrene med regler og oppdragelse. Det er nok "nei-er" i livet til en som ikke synes leker er like spennende som stikkontakter, fjernkontroller, feierluker og peisovn-døren. Man får velge sine "nei" med omhu ! :)

En sommerfugl ved veikanten fanget oppmerksomheten hans (og min). Jeg gikk og kikket etter hoggormen jeg så forrige dagen på nesten samme sted, da den vakre neslesommerfuglen (Aglais urticae), flakset fra hestehov til hestehov før den sneiet barnevognen med minsten som hylte av fryd.

Dette er hoggormen som solte seg i en sydhelling ved veien for noen dager siden. Litt skremmende at den var på et såpass travelt sted med biler, gående og syklende, så jeg har blitt mer obs når jeg går i skogen!

Da mamma'n var ferdig på jobb, hentet vi Størsten i barnehagen og dro til frisøren. Han skulle klippes. Og skikkelig fin ble han! Mens han ble klippet, stod jeg med minsten i vogn og ventet. Bak disken stod en dame og snakket i telefonen. Minsten la hånden til øret og bablet høyt: "glæ-glæ-glæ". Jeg humret inni meg, og tror ikke damen i telefonen så at hun ble hermet etter.

Dagen ble avsluttet med middag sammen. Kyllingvinger. Det smakte herlig, og jeg spiste alt for mye, noe Størsten kommenterte: "Mormor, du kommer til å bli kjempesterk! Se på alt det kjøttet du har spist!", sa HAN og pekte på haugen med bein på tallerkenen min. :).

Takk, gutter, for all glede dere fyller dagene mine med! <3