Her var det jammen mange ingredienser!

HAN på snart 6 år elsker suppe. Så glad i suppe er HAN, at da jeg hadde pose-betasuppe med ekstra grønnsaker og kyllingfalunkorv til middag i dag, ville HAN heller ha middag hos meg, enn hos seg selv. Vi bor nemlig i samme hus, barnebarna og jeg. De bor oppe med mamma'n og pappa'n sin. Jeg bor nede.

 "Å, mormor! Denne suppen var god", sa HAN og skuffet i seg den ene skjeen etter den andre. Tømte tallerkenen ved å drikke av den for å få med alle dråpene. "Her var det jammen mange ingredienser!". Jeg trodde ikke mine egne ører. I hele mitt liv har jeg hatt problemer med å si ingredienser. Jeg må konsentrere meg skikkelig, og helt frem til jeg var rundt 25, sa jeg indregenser. Tungen brekker nesten når ordet skal uttales. Og der satt han og snakket om ingredienser som om han aldri har snakket om annet!

Vi har et kveldsrituale, Størsten og jeg. Vi leser et kapittel av en bok sammen før leggetid. I sted kom han ned for å høre kapittelet "Pippi går i land". "Kan jeg få suppe til kveldsmat?", spurte HAN....og spiste to porsjoner mens jeg leste høyt. "Snart er jeg nok like sterk som Pippi", sa han fornøyd mens han ruslet opp trappen til tannpuss og seng.

Jeg håper at han ikke får vondt i magen i natt......