Jeg tok frem noe oppskåret frukt. "Frukt" sier jeg og ser forventningsfull på ham. Han ser på meg. Smiler. "Kekk" sier han (og det kaller han kjeks og egg også). Jaja. Han puttet i seg flere halve druer og melon før han slo ut med armene. "Ferdig", betyr det.
Solen skinner og det var for galt å sitte inne, så vi gikk ut i hagen. Første dagen ute med bare t-skjorte og joggebukse på ham, og jeg fylte litt vann i lasteplanet på lastebilen hans så han kan få plaske litt med vann. Som unger flest, frydet han seg. Jeg lot ham plaske litt mens jeg vannet blomstene på terrassen.
Plutselig løper han mot veien. Vi har ikke gjerde eller port, men takk og pris er det lite trafikk i veien vår (og de som kjører der, kjører sakte). På et blunk var han ute i veien. Jeg etter og løftet ham opp. Nusset på den bare armen hans. "Takk", sa han og smilte. Jeg gjentok nussingen for å se om "takken" var bevisst. Og det var den :) "Takk", sa han igjen. Mormorhjertet mitt smeltet fullstendig!
I dag er det allidrett for størsten, og jeg bød på betasuppe før de måtte haste avgårde. En stor tallerken gled ned....og med blåbærkake fra IKEA til dessert. Størsten etterlyste gule gulrøtter (som jeg hadde i suppen sist), men man tager hva man haver, og i dag ble det vanlige gulrøtter, brokkoli, potet og pølse som ble tilsatt. Klar til avspark! Eller klar, ferdig løp! :).
Og mens hele gjengen er ute av huset, skal jeg slappe av en liten stund. Kanskje det blir tid til en tur til i skogen, der hvitveisen er på sitt vakreste nå, og der fioler og erteblomster "popper" opp.
Naturopplevelser....og barnebarn <3 <3 .....jeg er priviligert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar