Mormor uten ungene i skogen

Så er det disse dagene hvor størsten og minsten er opptatt med sitt. Størsten syklet ned til sin beste venn, (før jeg rakk gå ut og trene fotball med ham. Men vi fikk kastet hele kassen til den nye støvsugeren  i returkassen for "papir" ....og det med et sterkt budskap om at det er mye bedre at de lager dopapir av denne esken, enn at de skal hogge ned flere trær i skogen. HAN kastet med glans. Som en basketballspiller. Det var hva han selv kalte seg! )

Minsten var sammen med pappan sin. Mormor var bare mormor og tok med kameraet i skogen en tur. Hvitveisen blomstrer så vakkert, og varmen har gjort sitt inntog i Oslo-området, ihvertfall på dagtid! Egentlig hadde jeg håpet å se hoggormen igjen. Vi har noen fine sørhellinger like ved der jeg bor....og masse frosk, insekter, firfisler, salamandere og andre kryp. I dag bare hørte jeg rasling....kunne ikke se noe. Om det var hoggormen eller en fugl....vet jeg ikke. Men bare lyden gjorde at jeg stivnet og nesten stoppet å puste. Jeg liker IKKE orm, men synes det er kjempespennende å se ...på litt avstand.

Jeg tenkte på ormen som solte seg 8.april, og tenkte at "så heldig er jeg ikke en gang til!" (at jeg kunne stå ca 2 meter unna å fotografere!):

Vel. uten ormen, var det fugler og hvitveis som stod i fokus. Fuglesangen var ubeskrivelig vakker. Et symfoniorkester kunne ikke ha oppført lyden like vakkert. Det lille suset av vind, fuglesang, due-uhu, skjære-lyd og flaksing av vinger, gjorde lydbildet til en vårlig sonate, der jeg vandret opp stien.

Så er det bare å håpe på en like fin dag i morgen, både for de beste....og for mormora og alle andre!