"Hva er stemor"?, spurte HAN da vi hadde lest det første avsnittet. "Stemor er en slags ny mamma", svarte jeg og følte meg veldig upedagogisk. "Enten kan den ordentlige moren være død, eller mamma'n og pappa'n kan være skilt, og pappa'n har giftet seg på nytt".
"Mormor, da, man kan vel ikke bli skilt? Sånn skilt (også reiste han seg opp fra sofaen og liksom var en stang. Brukte armene til å lage en trekant rundt ansiktet) som står på stang ved veien med et bilde her oppe?!? Ingen kan bli skilt, mormor!", sa HAN på 5 snart 6 år.
Jeg bekreftet hans tanker: "Nei, sånn skilt kan ingen bli". "Men at de blir skilt, betyr at de flytter hver for seg, i hvert sitt hus, fordi de ikke har det noe hyggelig sammen lenger. De bor adSKILT"....(og inni meg angret jeg fryktelig på at jeg innførte ordet "skilt" , for dette ble vanskelig! :)
Etter litt mer forklaring slo han seg til ro. Så kom det neste spørsmålet: "Er alltid stemoren ond?". (Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg ikke skulle vært så glad i eventyr og eventyrformidling.) Jeg svarte at de aller fleste stemødre er skikkelig snille, men i eventyrene, for at det skal bli spennende, er stemoren ofte ond.
Den forklaringen gikk rett hjem! :) Et tullerim om heksebrygg og slim avsluttet lesestunden, og så viste han meg Legoland bladet. "Dit skal jeg en gang", sa han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar