Full forvirring

Jeg tror jeg har laget full forvirring om det å bli skilt. For størsten. På veien hjem i dag, ramset HAN opp sin familie. Mamma, pappa, bror og mormor. Vi var greie. Så ble det verre. Oldemor og oldefar bor i Himmelen. Hva er de da? Og onkel Bjørn, han er kanskje farfar? Og Pappou....

Så tok vi det fra starten. Med skilsmisse og et ekstra trykk på at ONKEL Bjørn, faktisk er ONKEL. Ikke farfar. Farfar er pappa'n til pappa.

Så kom et av disse gullkornene til go'gutten: "Mormor? Bestevennen min har ikke morfar eller farfar....eller oldefar.....kan jeg gi bort en av mine da?"

Jeg gikk en tur i skogen alene, og da jeg kom tilbake, kom størsten ned til meg. Jeg satt og leste en artikkel om mobbing og en som fikk lammelser av å bli plaget gjennom år : 

http://www.klikk.no/produkthjemmesider/norskukeblad/article1545504.ece.

Tøff lesing, og jeg var på gråten. Størsten ser på meg og spør hva jeg leser. "Jeg leser om en som ble masse ertet. Mobbet. Folk sa stygge ting til henne, som at hun var søppel! Og ingen ville leke med henne!" ,sa jeg i et trist tonefall. "Ble hun skilt, da?", spurte HAN.

Jeg fortalte at det er voksne mennesker som gifter seg, flytter sammen og så ....hvis de ikke har det hyggelig sammen, men bare krangler, eller ikke trives å bo i samme hus,- kan de bli skilt og flytte til hvert sitt hus. "Men de som ikke var greie mot hun jenta.....hva skjedde med de?", spurte han.

"De angrer nok i dag", sa jeg. "Heldigvis har hun jenta det bra i dag! Hun jobber i en barnehage og har mange venner, både voksne og små barn!"